En kassadames betroelser.

Jobbintervjusituasjon: Hvorfor ønsker du denne jobben? Fordi jeg alltid har ønsket å være en kassadame !

Lørdag leste jeg boken en kassadames betroelser. Boken er skrevet av franske Anna Sam, som jobbet i kassen på et supermarked i 8 år. Først fordi hun trengte en måte å finansiere sine litteraturstudier på, så fordi det ikke var så lett og finne en relatert jobb etter fullført mastergrad. Hun forteller om livet som kassadame ( eller kassavertinne som de kaller det for å gjøre yrket mer attraktivt), og om hvordan hun stadig blir oversett og utnyttet av både kunder og ledelse. Kunder med barn peker på henne og sier høylytt til sine små. “Du må gjøre det bra på skolen så du ikke ender opp som hun der” . Men stort sett overser de henne totalt og svarer hverken på god-dag eller ha-en-fin-dag. Ofte er de kranglete og nedsettende.

Arbeidskraften hennes er helt fremmedgjort, og utnyttingsforholdet er så sterkt at hun må ringe til sjefen for å spørre om tillatelse for å gå på do. Hun får 3 minutter pause per time, så når hun jobber 8 timer får hun pause i 24 minutter.

Hun forteller om ulike vanlige og uvanlige hendelser, og gjør det på en ofte veldig humoristisk måte. Man ler og skammer seg over menneskeheten mens man leser boken. Samtidig lurer man på hvem disse idiotene som behandler andre mennesker så dårlig egentlig er. Og med hvilken rett de mener de kan gjøre det. Man skal aldri skue hunden på hårene og det er ulike grunner til at noen har en slik jobb. Noen må jo også ha de hvis julene i samfunnet skal gå rundt.

Jeg lot meg kanskje engasjere ekstra mye av boken fordi jeg selv har jobbet i butikk. Både for å finansiere studier (det gjør jeg også nå) og tidligere for å spare penger til å reise rundt i verden. Og jeg har flere ganger opplevd kunder like de hun beskriver. Man spør seg selv, “Er det ikke vanlig høflighet og si hei og ha det, eller i alle fall svare når noen sier det til deg ? Og hvor frekk er du ikke når du insisterer på å snakke i mobiltelefon mens du står foran den som ekspederer deg og mener at dette mennesket skal stå der og vente på at du gjør deg ferdig.” Men den ansatte må bare stå å smile. Forteller hun/han kunden hva du mener om slik oppførsel er det vedkommende selv som får problemer.

Flere ganger har jeg også opplevd at kunders nedlatenhet til butikkjobber skinte igjennom bevisst og ubevisst. Noen ganger skjedde det til og med uten at jeg tror det egentlig var meningen. Jeg hadde en gang en fransk kunde på besøk i fotobutikken jeg jobbet i da som var på besøk hos sin datter i Norge. Hun snakket ikke engelsk men jeg fikk uansett ekspedert henne med hjelp av den begrensede fransken jeg behersker. Da neste kunde kom frem til kassen sa han noe som nok skulle være ment å være et komplement men som kom ut helt feil og ikke ble oppfattet særlig hyggelig. “Oi du kan snakket Fransk; det forventer man ikke av noen som jobber i butikk. ”

Jeg har aldri sittet i kassen på et supermarked og kan bare tenke meg hvor hektisk og slitsomt det må være. Etter at jeg leste boken har jeg tenkt ekstra nøye gjennom hvordan jeg selv oppfører meg når jeg handler. Jeg passer på å si hei og ha det. I tillegg skal jeg koste på meg et smil og hvis det ser ut som kassavertinnen/verten har tid til det skal jeg til og med koste på meg et hvordan står det til.

Advertisements
This entry was posted in Litteratur, samfunn politikk and tagged , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s