Internasjonal politikk og religiøse aktører.

For bare få tiår siden var religiøse aktører ikke ansett som særlig relevante eller viktige i internasjonal politikk. Men dette har forandret seg mye, noe man kan se både gjennom bruk av religiøs retorikk og religiøst motiverte handlinger av aktører i internasjonal politikk. Samt ved at tidligere sekulariseringsteoretikere som Jurgen Habermas og Harvey Cox har gått tilbake på tidligere teorier om sekularisering. Med postmoderniteten ser det ut til at mennesker i stadig økende grad stiller spørsmålstegn ved positivismen og vitenskapens påståtte absolutte sannheter. Verden er ikke på vei mot noen avreligionisering, slik man har trodd helt siden opplysningstiden tvert i mot skriver Peter Berger. Sekulariseringen ser ut til å ha styrket religionene. Habermas har og gått så langt som å kalle tiden vi lever i som post-sekulært.

Religiøse aktører i internasjonal politikk.

Religiøse aktører er grupper eller individer som handler med utgangspunkt i en religiøs overbevisning. I internasjonal politikk sikter begrepet til to typer aktører. Statlige aktører og ikke-statlige aktører som handler religiøst motivert. Når man snakker om statlige religiøse aktører i denne forbindelse mener man teokratier, som Iran og Saudi Arabia, men og USA har gjennom blant andre president George W. Bush handlet og argumentert til dels innenfor dette spekteret, så også BJP-regjeringen (Bharatiya Janta Party) i India (1996-2004) Og partene i Israel – Palestina koflikten.

Den andre gruppen religiøse aktører i internasjonal politikk er ikke-statlige transnasjonale aktører. Denne gruppen spenner så vidt som fra paven og den katolske kirken til religiøse organisasjoner som jobber for fred og utvikling som Act-Alliance som kirkens nødhjelp er en del av, og til terrorgrupper som Al-qaida og andre fundamentalistiske aktører som har celler i flere land og aksjonerer “over hele” verden. Disse aktørenes handlinger kan og få store konsekvenser for internasjonal politikk. Noe vi i særlig stor grad har vært vitne til fra og med 9.11.2001.

Etter den kalde krigens slutt var Samuel Huntington tidlig ute med å advare mot det han så som den viktigste kimen til nye konflikter i internasjonal politikk. Med bruk av tesen the clash of civilazations forutså han at identitetsspørsmål kom til å sette sivilisasjoner opp mot hverandre og at dette kom til å skje som en reaksjon på moderniteten. Grensene for de ulike sivilisasjonene går ifølge Huntingtons teori langs gamle religiøse grenser. Den vestlige sekulære (men dog kristne kulturelt og historisk sett) sivilisasjonen mener Huntington står i et særlig i motsetningsforhold til den muslimske sivilisasjonen.  Hans tese er mye omdiskutert, men at han pekte på en aktuell problemstilling har ettertiden tydelig vist.

Religiøse aktører kan sies og ha skyllen for flere av de store konfliktene i internasjonal politikk i dag. Den langvarige krigen i Afghanistan ble utløst som følge av handlinger utført av en islamistisk ikke-statlig transnasjonal aktør i USA 9. september 2001. Det hinduistiske partiet BJP har på 90-tallet bidratt til å forsure et allerede betent naboforhold til pakistan. Samt forholdet mellom hinduer og muslimer innenfor landets grenser.

Det er hovedsakelig innenfor et lands egne grenser religiøse aktører har innflytelse. Men de kan gjennom den innflytelsen de har i sitt eget land øve innflytelse på avgjørelser som kan ha innflytelse på den internasjonale arena. Den konservative kristne grupperingen kjent som the religious right var en viktig støttespiller under presidentkampanjene til George W. Bush i 2000 og 2004. Dermed var de indirekte også med på å legge til rette for Bush sine politiske doktriner.

Men selv om en statlig aktør fremstår som en religiøs aktør er det allikevel ikke noen automatikk i at denne handler som religiøs aktør innenfor internasjonal politikk, uansett hvor religiøst motivert de handler og fremstiller seg på hjemmebane kan mer sekulære mål være gjeldene for å avgjøre et lands handlinger på den internasjonale scenen. Saudi Arabia har tydelig vist dette med sin nære allianse til USA. Når det står mellom religiøse eller økonomiske idealer eller sikkerhetspolitiske idealer ser det ut til at de religiøse idealene ofte må vike. Det samme kan selvfølgelig også sies vica versa i dette eksempelet.

Religiøse aktører nevnes ofte med tanke på deres iboende konfliktskapende potensiale. Og det er heller ikke unaturlig siden så mange av verdens konflikter og stridigheter står mellom forskjellige religiøse grupper. Både i den internasjonale politikken og mellom religiøse grupper i spesielle land, kampen mot terrorisme og stridigheter i mellom muslimer og hinduer i India er eksempler på dette. Så og konkurransen mellom kristne og muslimer i Nigeria og Sudan. Noe som nylig førte til en folkeavstemning der det ble besluttet å dele Sudan i to.

Selv om religion ofte med rette blir kritisert for dens konfliktskapende potensiale, finnes det mange religiøse aktører som jobber for fred og utvikling. Flere slike organisasjoner har og vært viktige i arbeid for forsoning. Både paven og den katolske kirken generelt var sterke i sin kritikk av kommunismen og var viktige aktører i polens demokratiseringsprosess på 80 og 90-tallet. Kirken var og viktig i kampen mot apartheid i Sør-Afrika, og frigjøringsteologien spilte en viktig rolle i folkets kamp mot totalitære regimer i Latin-Amerika.

I tillegg har man blant annet sett internasjonale religiøse aktører stå for suksessfullt fredsarbeide i Mozambique, der den katolske organisasjonen Sant`Egidio som egentlig ble opprettet for å ta vare på fattige i Italia spilte en viktig rolle i fredsprosessen. I Bosnia-Herzegovina var både kristne og muslimske aktører sentrale i meglingen mellom partene.

Det ser ut som habile religiøse aktører i slike tilfeller kan bygge seg opp som mer troverdige rolle som fredsmeklere for fordi medfølelse og nøytralitet ligger implisitt i religionens verdisett. Der andre aktører kan beskyldes for å ha interesser i den ene eller andre retningen, kan religiøse aktører som følge av dette i visse tilfeller synes mer troverdige.

Religiøse aktørers makt begrenser seg i dag hovedsakelig til å gjelde myk makt. Slik har det ikke alltid vært, lenge var den katolske kirken en av de viktigste aktørene også i et hardt makt-perspektiv. Religiøse kriger herjet over det Europeiske kontinent noe den berømte Westfalske fredsavtalen fra 1648 var første skritt i forsøk på å forhindre at skulle skje igjen. I dag kan religiøse aktører hovedsakelig øve innflytelse innenfor internasjonal politikk ved å representere normer og idealer som virker attraktive for andre. De kan samtidig spille på en følelse av plikt for å engasjere seg i “de rette sakene”. Innenfor en liberalistisk tankegang vil det slik være rom for religiøse aktører til å spille en rolle i internasjonal politikk.

Religiøse aktører kan absolutt spille en rolle i internasjonal politikk. De kan være viktige motivatorer. I “An awarenes of what is missing, faith and reason in a Post-Secular Age”, hevder selv Habermas at religion kan være mer effektiv for å få mennesker til å handle moralsk og solidarisk enn sekulær fornuftsbasert motivasjon (Habermas et.al 2010 s.74-75). Dette tror jeg og er en kraft som kan spille en svært positiv rolle når den blir brukt riktig av religiøse aktører i internasjonal politikk. Men jeg synes allikevel at religiøse aktører kun bør ha en rolle som myk-makt faktor.

Det blir spennende og se hvorvidt Islamsk fundamentalistisk terrorisme og annen religiøs terrorvirksomhet lar seg nedkjempe. Eller om fenomenet er en naturlig del av postmodernismen eller fra et marxistisk perspektiv av undertrykkende globale maktstrukturer som ikke lar seg gjøre å få bukt med. I alle tilfelle tror jeg en tydelig profil blant tunge religiøse aktører (fra alle religioner) i fredsarbeid og forsoning vil gjøre en mer effektiv jobb i å motvirke dette enn all verdens droneangrep og annen militær maktbruk.

Advertisements
This entry was posted in Religion, samfunn politikk, Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s